Jeg hadde gleden av å trene lag sammen med Niels i Kjelsås Basket i mange år. Jeg kan skrive under på at han var en nysgjerrig, vitebegjærlig og dyktig trener. Han var også en entusiast som glødet for basketball, for det å være trener og for spillerne han hadde på laget sitt. Niels var definisjonen på en trenerentusiast.
Det var engasjementet som kjennetegnet ham, og vennligheten. Niels ville være trener, og han trente gjerne de gruppene som var ledige. Han tenkte utvikling og han tenkte lag. Om det var turneringsfinaler eller en helt ordinær trening med laget, Niels ga alltid det samme og han ga av seg selv. Han var «alltid» trener og trenerkoordinator i Kjelsås og det gjorde ham til en bauta i klubben.
Vi har sett de siste årene at han har kjempet mot sykdommen – og mot det å være syk. Men da jeg så ham under landskampen på Jordal var han den samme utad, positiv og ivrig som alltid. Slik var han, og slik vil vi huske ham. Nå går tankene til Reidunn, Jorunn og Jakob som alt for tidlig har mistet en mann og en far.
Hvis det er noe etter dette livet og det finnes basketball der, er jeg sikker på at vi finner Niels på en bane, med et lag som han trener. Kjelsås Basket og norsk basketball har mistet, ja, en trenerentusiast. Hvil i fred, Niels.
Per Tøien