Settingen var litt annerledes, de to kampene spilte de 11. og 12. februar i 1967 i Blindernhallen i Oslo foran 200 tilskuere. De fleste familie, venner og studenter.
Det meste hadde spillerne ordnet selv, inkludert innkvartering av de danske gjestene. De bodde hjemme hos de lokale spillerne, hvor de fikk mat og en seng å sove i. Kampene gikk sånn passe, forteller Tore Vik.
– Vi tapte den første kampen 63-50, det var ikke verst. Men til kamp nummer to skjerpet nok danskene seg, og vi ble slått 76-38. Det var ikke fullt så morsomt, sier han.
Selvkritisk landslagstrener
Han har tatt vare på både Aftenpostens og Budstikkas artikler fra kampen. Aftenpostens sak ble skrevet av treneren Stein Evju, og Vik humrer over at landslagstreneren både ga laget hard medfart, men også seg selv kritikk for dårlig coaching:
«Alt i alt skuffet Norge en del i disse kampene. Spillerne burde ha kunnet by på langt bedre motstand. For lørdagens kamp burde lagledelsen ta sin del av skylden, spillerne burde ha vært disponert på en annen måte,» står det i artikkelen.
Misjonerende mormoner
Både Vik og Gunderson var en del av basketballens tidlige historie i Norge, og de var med på det aller første landslaget – til nordisk mesterskap i 1966 i København.
De ble begge introdusert til basketball av misjonerende mormoner, som kom til skolene i både Bærum, Asker og andre deler av landet for å tilby baskettrening. Mormonserien var en viktig del av utviklingen av basketball i Norge. Da landslaget ble startet var ikke engang Norges Basketballforbund stiftet, men idretten ble organisert under et eget utvalg i Norges Idrettsforbund.
– Vi føler oss heldige som fikk være med på det første landslaget, det var veldig stas, sier Vik.
– Vi var de flinkeste den gangen. Men de guttene som skal spille i dag, er jo på et mye høyere spillernivå, sier Gunderson, som fikk 20 landskamper for Norge. Tore Vik var første spiller som oppnådde 25 landskamper.
– Var nærmest selvlærte
Men hvor gode kunne de blitt om de hadde fått samme utviklingsmuligheter som dagens spillere?
– Det er klart man kan reflektere over hvordan det hadde vært å få den samme muligheten til å være en del av et mye proffere treningsmiljø, slik de har i dag. Sven var et stort balltalent – han kunne sikkert blitt enda mye bedre, sier Vik.
– Men vi var nærmest selvlærte og gjorde alt selv. Vi trente nok fem-seks ganger i uken, men jeg vet ikke hvor godt vi trente. Jeg var for eksempel spenstig, men jeg trente aldri spenst for å bli enda bedre på det, sier Vik.
– Nei, vi brukte heller ikke mange timene i vektrommet, supplerer Gunderson.
– Imponert
Søndag gleder de seg begge til å være til stede i det som blir en nesten fullsatt Jordal Amfi.
– Jeg er imponert over disse spillerne landslaget har i dag. De har noen virkelig gode profiler i for eksempel Stian Mjøs og Harald Frey. Jeg er helt sikker på at de klarer å yte bedre motstand enn vi klarte for 55 år siden, sier Vik.
Norges første lag besto av:
Arne Fagerlie, Sven Gunderson, Pål Vik, Leif Bråten, Terje Holm, Knut Myhre, Johan Foss, Johan Lillehaug, Tore Sandnæs, Tore Vik, Petter Faye-Lund, Hans Jørgen Ellingsen og trener Stein Evju.