Vi har intervjuet noen yngre dommere om dommerrollen og hvordan det er å dømme kamper der noen spillere iblandt er eldre enn deg som dommer.

William Vegelbo

spiller, trener og dommer i Kolbotn Basket (tidligere Langhus Basket)

Hvor mange kamper dømmer du på en helg/måned? (ca.)

Det er veldig varierende hvor mye jeg dømmer i løpet av en helg/måned, fordi jeg er ofte opptatt med å være trener og jobbe i tillegg, men de helgene jeg dømmer mest blir det fort 10-12 kamper per helg.

Hvorfor har du valgt å bli basketballdommer?

I begynnelsen tok jeg dommerkurs for å få mer forståelse for basketballreglene og sette meg inn i dommerrollen så jeg kunne bli en bedre spiller og trener. Etter et par kamper fikk jeg fort mersmak og fikk høyere ambisjoner om å utvikle meg videre.

Hvilke kamper liker du best å dømme?

Jeg liker best å dømme seniorkamper for menn og kvinner, fordi de har ofte høyt tempo, godt spill og det stilles høye krav til deg fra spillere og trenere.

Hvordan er det å dømme seniorkamper der du iblant er yngst på banen som dommer?

Seniorkamper der jeg er yngst på banen ser jeg på som en god utfordring og en god sjanse til å vise autoritet og selvsikkerhet i avgjørelsene mine. Jeg opplever det som lite problematisk å være yngst fordi de fleste seniorspillere behandler deg med respekt uansett hvor gammel man er.

Hvordan takler du stressende situasjoner og negative tilbakemeldinger fra spillere og trenere?

Personlig liker jeg godt stressende situasjoner i kamper av forskjellige typer fordi det gir unike muligheter til å øve seg på å reagere raskt og riktig under press. Når jeg kommer borti slike situasjoner pleier jeg å sortere ut informasjonen som treneren eller spilleren kommer med, ta vekk de rene negative tilbakemeldingene og reaksjonene og prøve å finne et konstruktivt budskap til videre læring og utvikling. Så lenge man er trygg på reglene, gjør avgjørelser som følger regelboken og opptrer profesjonelt tror jeg man ofte kan unngå mange slike situasjoner.

Hva gjør du for å utvikle deg selv som dommer?

For å utvikle meg søker jeg krevende kamper som kan gi meg utfordringer, prøver å lære mest mulig av gode meddommere, instruktører og dommerobservatører. Talentprogrammet var en unik mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og få god oppfølging.

Hva tror du har vært årsaken til at du valgte å fortsette som dommer og utvikle deg når noen av dine venner/andre kursdeltakere valgte å slutte som dommer?

Jeg fant fort ut at jeg likte dommerrollen og så gode muligheter til å gå videre kurs og dømme mye på tross for at jeg ofte er opptatt med å være trener flere helger.

Flere av vennene mine og andre kursdeltakere har fortalt at de har fått en eller flere dårlige opplevelser der de møter mye negative tilbakemeldinger i kamp. Det har gjort flere av dem demotiverte og usikre på seg selv som dommer, noe som fører til at de ikke trives i dommerrollen. Jeg har selv fått god oppfølging, tatt initiativ og klart å takle negative tilbakemeldinger uten å dra de med meg som en dårlig opplevelse, noe jeg tror har ført til at jeg har fått et bedre totalinntrykk av dommerrollen.

Hva tror du skal til for at våre unge kampledere og aspiranter skal fortsette å dømme kamper og utvikle seg som dommer?

God oppfølging, indre motivasjon og gode læringsarenaer tror jeg er viktig for å motivere nye dommere til å fortsette å gjøre en god jobb. Jeg har selv satt pris på å få dømme med flinke dommere som jeg kan lære av og som kommer med tilbakemeldinger under en dag som dommer, så jeg tror enkle ting som det er viktig for å motivere og gi både ferske og mer erfarne dommere en god opplevelse i kamper.

Hva kan Region ØST gjøre for å få opp flere unge dommere til et godt nivå?

Et godt tiltak kan være å skape dommerforumer i regionene der man får kontakt med meddommere i nærheten og har et forum der man kan komme med spørsmål, dele erfaringer eller ta opp andre dommerrelaterte temaer i organisert eller uorganisert form.

Av eksisterende tilbud synes jeg dommerløftet for aspirantdommere og talentprogrammet for regionsdommere er to viktige kurs som gir de mest ambisiøse muligheten til å utvikle seg med veiledning fra noen av de beste dommerne vi har i regionen og landet. Dette er to gode tilbud som jeg absolutt synes regionen og forbundet bør fortsette med.

Jeg synes også det er bra at kamplederkurset har blitt innført som første steg i dommerløypa, da jeg opplever at de nye aspirantdommerne som har gått kamplederkurs først ofte er på et høyere nivå og har mer erfaring enn de som gikk aspirantdommerkurs som første kurs i dommerløypa.

Les andre intervjuer med dommere her

Unge dommere del 1 - Faustus Tumelionis

Dommere del 1 - Akrem Dagnew

Dommere del 2 - Sturla Sand