Vi som brenner for idretten vår har så absolutt en høne å plukke med anno 2020, som vi trygt kan si ikke har stelt så godt med verken norsk idrett eller samfunnet ellers. For basketfamiliens del har aktivitetene vært sterkt reduserte, og det som vi har kunnet gjøre har vært underlagt et strengt og hemmende smittevernsregime. Men tross alt ser det ut til at vi i Norge og i norsk basket hittil har sluppet billigere fra det enn mange andre land, og også sluppet lettere fra det enn basketmiljøene i en rekke andre forbund. Vi får prise oss lykkelige for det, samtidig som vi spesielt sender våre varme tanker til dem som er hardere rammet enn oss selv.
Annus horribilis 2020 har gitt oss kjipe rammer, utenfor vår makt, som vi i bunn og grunn bare har måttet, og fremdeles må, innrette oss etter i samfunnsansvarets og medmenneskelighetens ånd, og gjøre bare det beste ut av. Og nettopp det å gjøre det beste ut av det, føler jeg har vært et mantra i basketfamilien vår, uten at for mye krefter har vært brukt til å irritere seg for mye over det vi ikke fikk gjøre.
Da vi, som den andre idretten i Norge, stengte ned all aktivitet med umiddelbar virkning en ettermiddag den 11. mars, midt i sluttspillperioden og dagen før myndighetene besluttet å trå på bremsepedalen, var det ikke protester i basketmiljøet som preget stemningen. Det ble umiddelbart, fra en rekke hold, ytret støtte til, og forståelse for, dette kjipe vedtaket. Et vedtak som jeg må innrømme ble fattet med en tåre i øyekroken og klump i halsen hos flere av oss i ledelsen. En oppriktig lojalitet til det samfunnsansvaret som norsk basket har for å bidra til å redusere smitterisikoen, ble gjennomgangsmelodien. Skuffelsen ble raskt endret til en kreativitet og et solidarisk ønske i basketfamilien om å dele egne ideer og erfaringer, slik at flest mulig kunne få innspill til hvordan de kunne trene på egen hånd og hver for seg. En del konkurranser og «stafetter» ble det også via sosiale medier, og nye digitale møteplasser ble perfeksjonert. Faktisk så «treffes» en rekke basketressurser oftere nå, via Teams, Skype, Zoom eller hva det måtte være. Ikke bare vi «grå og kjedelige» idrettsledere, men også lag som har treningsøkter «sammen og hver for seg, på en gang». Takk til alle i basketfamilien for at dere tar denne utfordrende perioden slik på strak arm, og heller velger å være positive og kreative til alles beste! Det er ingen tvil om at vi også lærer mye av denne perioden som vi garantert vil ta med oss videre og nyte fruktene av, også etter at vi har kommet oss over denne kneiken!
Men samtidig, i skyggen av årets restriksjoner, kohorter, avlysninger og utsettelser, er det mye å glede seg over, og som vil styrke norsk baskets videre utvikling og vekst fremover.
- Vi har fått mange nye og flotte klubber i basketfamilien.
- En rekke nye og bærekraftige basketcamper og aktiviteter så dagens lys i sommerferien.
- Nye digitale møteplasser har blitt etablert og knytter oss tettere sammen.
- En enda sterkere kultur for å dele treningserfaringer og kunnskap har etablert seg på tvers av basketfamilien.
- Økt og målrettet satsing på jentebasket, spesielt i Region Midt.
- Alle former for rasisme ble satt sterkere på dagsorden i norsk idrett av norsk basket, og en rekke klubber jobber bevisst for å styrke det flotte mangfoldet vårt.
- Flere klubber melder om økt rekruttering til tross for restriksjonene. Det gir meg troen på at vi ikke «blør» like mye som andre idretter.
- Antall registrerte ballsprettende medlemmer steg for fjerde året på rad etter forrige telling, og vi kan snakke om en idrett som trender.
- Et budsjett som innebærer at seniorlandslag igjen kan gå ut offisiell Eurobasketkvalifisering i 2021, og at vi til høsten etter planen igjen skal ha offisielle FIBA-landskamper på norsk parkett.
- Vi signerte en avtale med TV 2 og My Game som innebærer at norsk basket omsider igjen blir å se på norske TV-skjermer fra neste sesong. Også streamingtilbudet skal bli bedre og i tillegg omfatte breddeidretten.
- …og mye mye mere.
Ja, det er faktisk mye spennende fra 2020 som vi kan bygge norsk basket videre på, slik at verdens største innendørsidrett, som vi er så glade i, kan få den plassen som den virkelig fortjener også på det norske idrettskartet. Dette representerer krefter som jeg er helt sikker på til slutt vil overskygge de ufrivillige utfordringene som anno 2020 gav oss. Det positive som skjer er det så enormt mange som har tatt initiativ og bidratt positivt til, og det er mange enkeltpersoner og enkeltklubber som jeg gjerne virkelig skulle ha fremhevet her. Men jeg velger for sikkerhets skyld å følge reglen «ingen nevnt, ingen glemt», i vel visshet om at det er mange som må passe seg for å få en stor takknemlig bamseklem fra meg når slikt en gang igjen tillates. For det er basketfamilien sammen som skaper utviklingen, frivillige som profesjonelle og samarbeidspartnere, klubber som forbund med regioner, og ikke minst aktive som tilskuere og basketinteresserte. Den er jeg virkelig takknemlig og stolt av at dere i basketfamiliens inkluderende ånd lar også meg få være en del av. TUSEN TAKK!
Med de beste ønsker om en God Jul, og ikke minst alt godt for et fremgangsrikt og etter hvert kohortfritt Nytt År!
Varmeste hilsener
Jan Hendrik Parmann
President NBBF