Ja, dette er spesielle tider! Det er selvfølgelig ikke morsomt, nesten uten forvarsel, å måtte kutte ut alt det som vi brenner for i norsk basket, med alle de konsekvensene som det har. Serier som ble avbrutte og ikke avgjorte, viktige mesterskap man har bygget seg opp til som blir avlyste, klubber som mister store inntekter for sine avlyste arrangementer, forbud mot å samles i trenings- og klubbmiljøene og mange mennesker som også må permitteres fra jobbene sine. Nei, det er ikke kjekt i det hele tatt! Men jeg er også oppriktig stolt over at en samlet basketfamilie, helt fra da det virkelige alvoret begynte å åpenbare seg, har vist en så stor lojalitet i forhold til det samfunnsansvaret som vi faktisk har. Alt annet ble satt til siden av basketfamilien for å bidra i den nasjonale dugnaden for å holde pandemien nede, og det gjør meg oppriktig glad og stolt av alle som én!
Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser i sin helhet nedstengningen har for forbundet og norsk basket, og vi jobber stegvis for å danne oss full oversikt over dette og tar fortløpende grep. Men jeg er ganske «rolig» i forhold til nettopp dette, sett fra sentralt hold, siden økonomien i forbundet er god, og vi har «peng på bok». Vi fikk tidlig satt en krisestab, ledet av generalsekretæren, som drar oss gjennom dette på en god måte, og jeg er sikker på at vi også vil være rustet til å kunne hjelpe klubber og enkeltmedlemmer som trenger det, når spørsmål og utfordringer dukker opp.
Det er nok mange klubber og ressurspersoner der ute som føler på usikkerheten, gjerne etter at inntekter har forsvunnet, og spesielt for dem som har mistet inntektsbringende aktiviteter og arrangementer som man selvsagt belaget seg på for at hjulene skulle gå rundt og endene kunne møtes. Idrettsforbundet har jobbet godt her, sammen med regjeringen, og fått på plass krisepakker for bortfalte inntekter, og kommuner følger også opp med sine pakker. Vi i forbundsledelsen holdes fortløpende oppdatert, blant annet gjennom hyppige videokonferanser med Idrettsforbundets ledelse og våre kolleger i de andre idrettene. Her er det viktig å være på ballen for klubbene og rapportere inn sine tap underveis. Vi i Norges Basketballforbund lover å følge med på utviklingen her, og også gjøre alt i vår makt for at klubbene våre skal klare seg best mulig gjennom denne perioden. Vi har ikke en klubb å miste, vi har ikke en tillitsvalgt i klubben å miste, vi har ikke en frivillig å miste, eller ansatt for den saks skyld, og vi har i hvert fall ikke noen spillere å miste! Hvis noen av dere i basketfamilien sliter oppi dette, eller føler dere rådville, ta kontakt med oss i forbundet, for dere skal ikke føle at dere står alene. Ingen sak er for liten, og intet spørsmål er for dumt. Vi i forbundet er til nettopp for dere!
Hvor lenge dette varer, og i hvilket omfang, kan ingen si med sikkerhet enda. Helsedirektøren stålsatte oss nylig om at det kunne vare ut året med former for restriksjoner, men foreløpig så planlegger vi i forhold til at vi kan starte sesongen til høsten, i en eller annen form. Så får vi ta det litt deretter, etter hvert som vi blir klokere.
Men, oppi alt dette, så ser jeg konturene av noe skikkelig bra, noe som viser at basketfamilien, ja, den er mere enn bare en idrett!
Det tok ikke lang tid før kreative sjeler delte treningsopplegg for egentrening, på alle nivåer, og mante til å bruke tiden godt for å utvikle personlige ferdigheter. For det er jo ikke forbud mot å trene, men å trene tett sammen med samme ball og annet utstyr. Og det finnes ikke en spiller i verden som ikke trenger individuell trening!
En som har fremhevet seg her er Pål Berg, som har delt sine tanker og ideer gjennom sin blogg «Pauli ord», sin nye flotte podcast «Pauli pod» med aktuelle gjester og gjennom å dele forslag til treningsprogrammer på sosiale medier. Min påstand er at den «nestor-rollen» Pål Berg har inntatt i denne ufrivillige pausen, og måten han har valgt å fremstille situasjonen på, er helt avgjørende for spiriten i den norske basketfamilien nå. Takk!
Det er også delt mange inspiserende bidrag og videosnutter fra andre, gjennom vår egen konkurranse og ellers på blant annet sosiale medier. Spesielt videoklippet fra Christina Gjerding i Bønes, myntet for den yngre garde, traff mange av oss i hjertet! Andre har fremhevet seg med gode innslag, som for eksempel Ståle De Lange Kofoed, som nylig utfordret miljøet til «Spin Basket Challenge». Jeg vil bare si til dere alle: -Keep it up, for det er kjempeviktig at dere byr på dere selv slik dere gjør nå, og det er med på å styrke kollektivet norsk basket!
All denne positive og kollektive energien oppi alt dette gjør meg trygg på at norsk basket vil komme styrket tilbake når vi kommer ut på den andre siden av dette. For det er en idrettsfamilie på rett vei som vi er en del av, og som en inspirasjon for videre utvikling, kan jeg nevne eksempler som at norsk basket og NBBF:
- vokser videre og er i ferd med å passere all time high i antall utøvere og medlemmer
- aldri har hatt flere kvalifiserte trenere
- trolig neste år vil ha offisielle EM-kvalifiseringskamper for senior igjen på norsk jord hvis baskettinget gir grønt lys
- har flere landslag enn på mange år
- har klubber som hevder seg i Europa med aldersbestemte lag
- har flere spillere som hevder seg i utlandet og på college
- har et forbund som nå har sterk økonomi, og som er rustet for å stå av blant annet koronakrisen
- trender positivt på «meningsbarometre»
Dette er bare noen av områdene som går rett vei for norsk basket nå. Det er ikke enkeltindividers fortjeneste, men kollektivets, at vi trender slik. Det skal ikke være en hvilepute, for det er et godt stykke vei igjen å gå før verdens nest største idrett er der den faktisk fortjener å være på det norske idrettskartet. Men de klare trendene som vi nå ser må vi også kunne tillate å ta til oss som en vitaminpille i det videre arbeidet.
Jeg er sikker på at vi sammen kommer dit norsk basket bør være, for det som jeg ser nå er i stor grad en basketfamilie som kollektivt bygger opp en idrettsbevegelse, basert på felles verdier, mål og strategier. Hvis ikke det er inkluderende, gøy eller målrettet, så vet ikke jeg, og det er i hvert fall noe som jeg ønsker å være med på fremover også. Det skal mer enn en koronakrise til, eller andre kriser for den saks skyld, for å kunne sette norsk basket ut av kurs nå!
Jeg ønsker dere alle i basketfamilien vår en riktig fin, velfortjent, men kanskje litt annerledes, påske!
Beste hilsen
Jan Hendrik Parmann
President - NBBF