Oppgjøret mot Nord-Makedonia i Nordstrand Arena er utsolgt, det blir 2.377 tilskuere og enda en basketfest for norske fans. Som i alle hjemmekampene i prekvalifiseringen til EM i 2025. Haukelandshallen, Jordal Amfi og to ganger til i Haukelandshallen.
– Så utrolig kult å være med på, fastslår Harald Eika Frey.
– Det går i riktig retning og jeg føler rett og slett at norsk basket er på vei til noe stort. Nå må vi prøve å gi folket resultater og opplevelser, understreker 25-åringen.
Han er lagets playmaker og toppscorer med 25,1 poeng i snitt i kvalifiseringen, hadde 38 poeng i borteseieren over Kosovo (95-92) og 37 da Slovakia ble slått 87-68 i Levice i den første kampen i runde 2 i prekvalifiseringen.
På femteplass i Bundesliga
Samtidig har Harald Eika Frey markert seg i sin andre Bundesliga-sesong for BG Göttingen.
Han har tredje mest spilletid i laget (27:54), er med 14,8 poeng i snitt nest-toppscorer etter amerikanske Mark Smith og har solide skuddstatistikker: 42,2% på 3-poengere, 51,2 prosent på 2-poengsskudd og 85,5% på straffer.
Med femteplass etter 13-7 i seire og tap er Göttingen akkurat nå i rute for sluttspill for første gang på 13 år og de eneste som har slått topplaget Alba Berlin.
– Vi var tippet som nummer 14 av de 18 lagene før sesongen, men hadde som mål innad i laget å være blant de åtte beste og nå sluttspillet, så femteplass er kjempebra, understreker Frey.
Göttingen har 116 000 innbyggere, ligger ganske midt i Tyskland og er mest kjent for Georg August-universitetet, som ble åpnet i 1737.
Men det svinger mest av basketlaget.
– Det er fullt hus med 2800 tilskuere i hver hjemmekamp og jeg trives veldig godt. Kommer godt overens med coachen og har veldig god kjemi med laget. Menneskene i klubben tar godt vare på oss. Fansen er kjempefin, jeg liker byen og har det veldig gøy, sier Kjelsås-gutten.
– Hva har klubben oppnådd tidligere?
– De vant EuroChallenge, det som nå er FIBA Euro Cup, i 2010. Så har de vært litt opp og ned mellom ProA og Bundesliga, men vært i ligaen siden 2014. De har hatt noen bra lag og bra spillere innom. Men hvis vi hadde nådd sluttspillet, hadde vært ganske stort for oss. Vi kom akkurat utenfor med 9.- plass i fjor.
– Er Göttingen en basket-by?
– Ja, det er ingen andre store idretter der. Men det er jo et stort universitet og mange unge mennesker her, så det er en aktiv by.
– Hva gjør du utenom å spille og trene basket?
– Jeg henger med lagkamerater, og så liker jeg og har begynt å lese litt, går rundt på kafeer og leser også.
– Hva slags bøker leser du?
– Det er blitt mye biografier, nå sist Andre Agassi, den boka er jeg veldig fan av. En kul kar og det relaterer iallfall nå, jeg liker å lese bøker som kan hjelpe meg videre. Idrettsutøvere har mye mer til felles enn mange tror, mye på tvers av idrettene med livsstilen og den høye intensiteten. Den daglige biten man kan relatere seg til, selv om basket og tennis er forskjellig.
– Det virker som en tålmodig, det er vel ikke så mye press som i de tradisjonelle toppklubbene?
– Man får litt mer familiefølelse her, det er jo i nærheten av like mange ansatte som i Ulm, Berlin eller München. Man kommer nærmere på de som ikke har noe med administrasjonen i basket å gjøre, det har jeg vært vant med også fra Montana State.
– Det er vel noe du og far (Ståle Frey) og mor (Hege Eika Frey) også har vært opptatt av?
– Ja, det er absolutt noe jeg verdsetter og alltid snakker med agenten min – background-researchen.
– Hvor lang kontrakt har du i Göttingen?
– Den går ut til sommeren, så jeg er free agent. Jeg tenker å dra videre på et eller annet tidspunkt, målet er å prøve å bevege seg oppover og fortsette å klatre. Göttingen er ikke noen endestasjon, men et sted jeg trives veldig, spesielt nå som vi har playoff-pushet. Vi har 14 kamper igjen, bare to i mars, men ni kamper i april, så mye kan skje. Men vi gleder oss veldig. Samtidig velger jeg å fokusere på kontrakt og neste år når den tid kommer.
– Er «trøkket» og stemningen like bra overalt i Bundesligaen?
– Ja, det er et utrolig trøkk og en gøy serie å spille i. Bonn har en veldig kul baskethall og et bra lag, jeg syns kanskje de har spilt best i år selv om Berlin leder serien. Ulm og Crailsheim er mindre, men morsomt. Små arenaer blir gjerne mest intime og høylytte.
– Så er det en kultur der bortelagets fans også kan møte opp i sine drakter uten at det blir trøbbel. Vi har det på hjemmekampene våre også, en kultur der våre fans ikke rakker ned på det laget som er på besøk. Det liker jeg, og det er jo ikke sånn i alle land.
– Har du fått tilbud fra andre klubber allerede? – Jeg har hørt det er interesse, agenten min som er basert i Spania har oversikten. Guillermo Pascual i Dynamics Global Management. Jeg har hatt ham siden jeg var ferdig på college og er veldig fornøyd med ham. Det er et mindre agency som jobber for skandinaver og spanjoler, så jeg føler jeg blir prioritert. Men jeg liker å la ham styre det og at han ikke kommer til meg med mindre det er konkrete tilbud og seriøst. Alt annet blir bare distraksjoner.
– Når du skal velge klubb igjen, hva er viktigst?
– Jeg har lyst til å komme et sted hvor jeg kan utvikle meg som person og spiller. Til en av de store ligaene i Europa, EuroLeague hadde jo vært det store målet, men ofte må man da innom Champions League eller Euro Cup først. Å komme seg til ACB i Spania hadde vært kult, eller til et bedre lag i Tyskland. Jeg tenker Liga ACB er den beste ligaen i basket utenom NBA.
– Hvordan er reglene for importer i tysk basket?
– Minst 6 tyskere og maks 6 utlendinger i en 12-manns roster. Ingen begrensninger på banen. I Göttingen har vi meg og en finne pluss egentlig fem amerikanere, men en av dem har tysk pass også og teller som tysker.
– Over til kampen mot Nord-Makedonia, det betyr en ny pointguard-duell mellom deg og TJ Shorts, hvordan blir det?
– Jeg har spilt mot ham to ganger, en gang mot Bonn i serien og bortelandskampen vår. En spiller som stepper opp når han må, føler jeg. Han holder tilbake litt, styrer skuta og lar de andre slippe til, men hvis det trengs, slår han på scoreren selv. En veldig bra spiller, en av de beste i hele Europa i år. Bonn har slått Bayern München to ganger i år, han har vært helt i toppen både i Bundesligaen og Champions League og akkurat nå er han MVP i ligaen, han har vært helt rå. Best når han går til kurven, men han skyter godt nok til at du må være ærlig på ham der også. Og når han driver til kurven, kan han også finne ledige medspillere.
– Samtidig spilte «Iffe» Lundberg bare én av Danmarks fire kamper mot Norge, og det var det ene dere vant. Ikke alltid stjernespillere bare er av det gode?
– Det er litt sånn basket funker, av og til er kjemp viktigere enn talent og det er det vi prøver å spille på. At vi kjenner hverandre og er glad i hverandre og vil se laget lykkes. Men med noen av disse lagene kan det hende det er en ulempe.
– Mot Danmark ble dere tre utenlandsproffene (Ndow, Jawara, Frey) veldig dominerende og skilte dere veldig ut. Hvor viktig er det at flere av spillerne, f.eks. de som kommer ut fra college i sommer, finner seg gode europeiske klubber?
– Jeg tenker at alle spillerne på landslaget vårt nå er så gode at de kunne spilt i veldig mye bedre ligaen. Det handler om vaner, det er høyere tempo og mer intensitet i en større liga. Du spiller i BLNO til vanlig og må plutselig omstille deg. Du får mindre tid på skuddene, kanskje er du litt sliten fordi forsvaret på deg er mer intenst og du er ikke i rytme. Så da scorer vi ikke på de åpne skuddene som vi faktisk får i disse kampene.
– Så det hjelper å komme fra en hverdag hvor man spiller med det trøkket hver dag. Se på Danmark, de har en del flere spillere enn oss som spiller ute og er vant til det trøkket. Derfor tror jeg vi komme til å bli bedre og bedre jo flere landskamper vi får under beltet.
– Dere kan ikke lenger vinne gruppa, men siste kamp mot Nord-Makedonia er likevel viktig?
– Vi har hele tiden snakket om at vi er tidlig i denne landslagsprosessen. Det ville vært stort å vinne gruppa, men vi tenker også prosess, dette var ikke noen endestasjon for dette landslaget. Vi skal bygge et prosjekt som varer over tid og legge på spillere som er i USA nå og enda yngre spillere, være det flaggskipet norsk basket fortjener. Så hver kamp er kjempeviktig og en sjanse til å vise hvem vi er. Og jeg har veldig lyst til å komme ut og levere en mye bedre prestasjon enn vi gjorde i Nord-Makedonia (36-58). Vi slapp inn bare 58 og hadde åpne looks tidlig i kampen, men skuddene gikk ut og vi begynte å stresse, og så rullet ballen ikke vår vei. Men vi gleder oss nå.
– Utsolgt i Nordstrand Arena, fullt hus og stemning på alle hjemmelandskampene – hvordan opplever du det som spiller?
– Det er bare så utrolig kult å være med på, det går i riktig retning og jeg føler rett og slett at norsk basket er på vei til noe stort. Nå er til opp til oss å sørge for resultater og gi folket opplevelser, understreker Harald Eika Frey.